Hopp til innhold

Det kan se ut som du har skrudd av JavaScript i nettleseren din. Vi har prøvd å tilpasse siden for bruk uten JavaScript, men det vil dessverre resultere i noe redusert funksjonalitet

Nyhetsbilde

Offshore Norge frykter at norske CO₂-lagre blir akterutseilt

Offshore Norge mener at EU må åpne for at norske CO₂-lagre kan brukes for å oppfylle EUs lagringsmål i Net Zero Industry Act, uavhengig av om reguleringen blir relevant for Norge. Dette vil både EU, Norge og klimaet være tjent med.

Gjennom Net Zero Industry Act foreslår EU-kommisjonen at olje- og gasselskapene i EU skal sørge for at det blir mulig å lagre 50 millioner tonn CO₂ årlig i EU fra 2030. Hvorvidt regelverket vil være anses å være EØS-relevant og dermed også gjelde for norsk sokkel vil først bli vurdert når EU-reguleringen er ferdig behandlet og vedtatt i EU. I ytterste konsekvens kan dette gjøre at videre utvikling av CO₂-lagring på norsk sokkel blir satt på vent. Offshore Norge mener derfor at EU må åpne for at norske CO₂-lagre kan brukes for å oppfylle EUs lagringsmål, uavhengig av om regulering blir relevant for Norge. Dette vil både EU, Norge og klimaet være tjent med. 

EU-kommisjonens forslag til Net Zero Industry Act (NZIA) er en del av EUs Green Deal Industrial Plan hvor målet er å oppnå klimanøytralitet og styrke konkurranseevnen til grønn industri i EU. NZIA inneholder blant annet regler for rask implementering av karbonfangst og -lagring (CCS). Forslaget fra Kommisjonen skal behandles i det europeiske rådet og Europaparlamentet før de tre partene blir enige om den endelige forordningen. 

Kjernen i EU-kommisjonens forslag er at olje- og gasselskap i EU skal ha en plikt til å sørge for en samlet lagringskapasitet på 50 millioner tonn CO₂ per år fra 2030 innenfor EUs grenser. Denne forpliktelsen skal fordeles på selskapene basert på produksjonen av olje og gass i perioden 2020-2023. Pålegget om lagringskapasitet kan også møtes gjennom avtaler med andre aktører.  

Om NZIA blir funnet å være EØS-relevant, så vil forpliktelsene også gjelde for norske olje- og gasselskaper og inkludere lager av CO₂ på norsk sokkel. Norske myndigheter vil ta stilling til EØS-relevans etter at EU har vedtatt reguleringen. Dersom NZIA utvides til å gjelde i EØS-området, forutsetter EU-kommisjonens forslag at målet på 50 millioner tonn CO₂ årlig i 2030 økes. Det er imidlertid ikke angitt hvor mye målet skal utøkes eller hvordan byrdefordelingen for olje- og gassprodusenter i henholdsvis EU og EØS-området vil bli. 

Offshore Norge støtter initiativet fra EU om å øke lagringskapasiteten for CO₂ i Europa. Norge har gode lagringsmuligheter for CO₂ og har kommet langt i å utvikle en CCS-industri. Årets statusrapport for olje- og gassindustriens klimastrategi (link) viser at det foreligger planer og ambisjoner om investeringer tilsvarende en lagerkapasitet på norsk sokkel på mellom 40 og 50 millioner tonn CO₂ årlig i 2030, forutsatt at rammevilkårene er på plass og at det er lønnsomhet i prosjektene. 

Om NZIA blir EØS-relevant, vil det innebære en ny forpliktelse og økte kostnader for olje- og gasselskapene på norsk sokkel. Men det vil også bety muligheter for de nye verdikjedene som er i ferd med å etableres innen karbonfangst og -lagring. En stor utfordring for norske interesser er at det trolig vil ta flere år før det blir avgjort om NZIA vil gjelde også for Norge. Den store usikkerheten rundt dette vil kunne få konsekvenser for framdriften i CO₂-lagerprosjekter på norsk sokkel. Det vil være svært uheldig. Offshore Norge mener derfor at EU må åpne for at norske CO₂-lagre kan brukes for å oppfylle EUs lagringsmål, uavhengig av EØS-relevans av NZIA. Dette vil både EU, Norge og klimaet være tjent med. 

Her er Offshore Norges høringssvar. 

_____________________________________________________

EU-kommisjonens forslag til Net Zero Industry Act: 

  • CO₂ lagerkapasiteten på 50 mill t CO₂ pr år fra 2030 gjelder i første omgang kun områder i EU.
  • CO₂ lagerkapasiteten kan etter hvert utvides til å gjelde EØS-området, og lagrings-kapasitetsmålet vil da bli oppjustert
  • Pålegget om lagringskapasitet gjelder de som har tillatelse til å produsere olje og gass ihht Directive 94/22/EC (Konsesjonsdirektivet)
  • Pålegget om lagringskapasitet kan også møtes gjennom tredjepartsavtaler 

Kontaktperson:

Ann-Cathrin Vaage
Fagsjef klimapolitikk