Behovet for elektrisk kraft i Norge vil øke markant de neste 15 årene. Menon Economics har analysert tre ulike scenarioer for fremtidig kraftbehov, basert på Statnetts og NVEs kraftmarkedsanalyser, og sammenlignet disse med et produksjonsscenario der dagens energipolitikk videreføres uten nye vedtak.
Rapporten viser at kraftbehovet kan øke fra dagens nivå på rundt 135 terrawattimer (TWh) til mellom 195 og 215 TWh i 2040. Samtidig anslås det at produksjonen vil øke til 176 TWh frem mot 2040 uten nye politiske tiltak.
– Vår analyse viser at Norge kan stå overfor et kraftunderskudd på mellom 20 og 40 TWh i 2040 dersom det ikke tas politiske grep for å øke tempoet i utbyggingen av ny kraftproduksjon. Et kraftunderskudd i den øvre størrelsesordenen tilsvarer det samlede strømforbruket til norske husholdninger. Dette vil kunne få konsekvenser for både industri, husholdninger og oppnåelse av klimamålene, sier Even Winje i Menon Economics.
Konsekvensene av et økende gap mellom produksjon og forbruk kan ifølge Menon Economics blant annet bli:
- Mer kraftimport og reduserte kraftinntekter til Norge
- Høyere strømpriser
- Begrenset industrietablering og tapt verdiskaping
- Klimamåloppnåelse i fare
– Rapporten viser at det er mulig å øke kraftproduksjonen, men at det finnes barrierer for alle teknologier. Skal vi nå klimamålene og bli klimanøytrale, og samtidig sikre oss muligheter for videre industriell vekst, er havvind den mest realistiske kraftkilden som kan gi oss store nok volumer, sier Roger Pedersen, direktør for havvind i Offshore Norge.
– Fremtidens Norge vil kreve langt mer energi enn vi har i dag. Skal vi lykkes, må vi ta modige valg nå og investere i de bærekraftige energikildene som kan sikre både industri, husholdninger og klimamål, sier Pedersen.
Rapporten fra Menon Economics kan lastes ned her.
