Statsminister, statsråd, stortingsrepresentanter og ærede gjester!
Noen ganger kan verdien av det vi har, best forstås når verdensbildet rystes.
Når konflikter, stormaktsrivalisering og geopolitisk turbulens presser seg inn i hver eneste nyhetssending, blir spørsmålene brennende aktuelle:
Hvor står Norge egentlig i dette og hvem skal vi lene oss på? Og hva kan Norge bidra med?
Velkommen til Offshore Norges årskonferanse. Dagen i dag har fått navnet Kontinental.
Vår kontinentalsokkel er tett knyttet til, og gjensidig avhengig av det europeiske kontinentet og Storbritannia. Olje og gass, havvind og store lagringsmuligheter for CO2, og forhåpentligvis også havbunnsmineraler i framtiden.
Jeg har tre budskap til dere:
- For det første: Neste kapittel på norsk sokkel er ikke en sluttfase, vi ser store muligheter, men vi må tørre å gripe dem.
- For det andre: I en politisk urolig verden, må vi ha stabilitet i rammebetingelsene hjemme. Ikke politikerskapt arbeidsledighet og usikkerhet.
- Og for det tredje: En offensiv havvindsatsing vil kunne bidra til å skape aktivitet på skuldrene av oljeindustrien, nødvendig kraft til folk og industri og reduserte klimagassutslipp.
Energisikkerhet har alltid vært viktig for land, mennesker og industri, men det som også har blitt helt klart er at energisikkerhet er uløselig knyttet til generell sikkerhet, suverenitet og demokrati i Europa.
Det er fire år siden Russland gikk til krig mot Ukraina, og vi har kriger i Midtøsten. Norsk olje og gass er kritisk viktig i en tid hvor EU har vedtatt å fase ut russisk gass og olje helt. Og våre medlemmer står klare til å fortsette å levere all den energien de kan, til et Europa som ber Norge ta den oppgaven.
Samtidig, prioriterer EU nå kraftig satsing på forsvar, energisikkerhet og egen industri.
For å sitere utenriksminister Espen Barth Eide: «Når EU-kommisjonen våkner om morgenen, så tenker de ikke først og fremst på ‘hva godt kan vi gjøre for Norge’».
Det treffer også oss som representerer offshorenæringene. Vi må minne Europa på at “made in Europe” også inkluderer oss. Og sammen må vi sikre Norges interesser, slik at vi fortsatt forblir en pålitelig energipartner.
Videreutvikling av norsk sokkel
Det snakkes mye om at norsk sokkel nå er på vei inn i nytt kapittel, at vi trenger å lete for å bremse nedgangen i produksjon av olje og gass og at de fleste funn er mindre enn før.
Det kan gi inntrykk av at det er lite olje og gass igjen, og at olje og gassbransjen snart er på vei inn i sluttfasen.
Det stemmer ikke.
Sokkeldirektoratet peker på at fortsatt leting kan gi oss mer enn et halvt oljefond. Det gjør at det fortsatt er behov for å gjøre attraktivt areal tilgjengelig, også fremover.
Men ja, funnene er mindre, marginene blir mindre og det må tenkes nytt.
Bransjen jobber nå med dette.
Operatørene og leverandørene har gått sammen om et omfattende initiativ: en industrielt samarbeid for framtiden. Sammen samler vi kreftene for å realisere små funn. Såkalte undervanns tie-backs som må knyttes til «moder-plattformer» fordi de ikke er store nok til å bygges ut som egne felt.
Noen hovedgrep er; bedre samarbeid, raskere prosesser, gjenbruk som førstevalg og mer smidigere myndighetsprosesser.
Først og fremst må våre selskaper selv jobbe smartere.
Målet er å redusere utbyggingstiden med 40 %, redusere kostnadene betydelig, og oppnå minst 50 % gjenbruk.
Samarbeidet omfatter hele verdikjeden og man ønsker god dialog om hvor man kan få til raskere myndighetsløp, vel og merke uten at det går på bekostning av verken sikkerhet eller miljø.
Dette vil sikre verdiskaping fra ressurser som ellers ville gått tapt, redusere utslipp gjennom gjenbruk, og gi sterkere forutsigbarhet for leverandørindustrien.
For vi snakker om store verdier som kan høstes fra norsk sokkel fremover. Fra små funn, kan vi samlet få en gigant. Potensialet i de marginale funnene er på over tre milliarder fat oljeekvivalenter. Det er mer enn Johan Sverdrup-feltet.
Investeringer
Og så kommer det nok ikke som en overraskelse:
Vi som representerer offshorenæringene er veldig forutsigbare når vi kommuniserer at vi trenger nettopp forutsigbarhet i rammebetingelser.
I denne salen er vi nå cirka 500 mennesker.
The Institute of Economic Affairs anslår at britisk sokkel vil miste ca 1.000 jobber per måned frem mot 2030. Det er denne salen på to uker. Og bak tallene skjuler det seg enkeltmennesker, familier, store og små lokalsamfunn, og leverandørindustri.
Britisk sokkel, dog langt mer moden enn norsk sokkel, er likevel et godt eksempel hvor produksjonen av olje og gass i stadig større grad har blitt formet av politiske beslutninger, snarere enn geologiske forhold og faktiske behov.
Et stadig mer krevende og uforutsigbart skatteregime, kombinert med en politisk dreining bort fra leting og produksjon, har fått store konsekvenser for aktiviteten på britisk sokkel.
Og det til tross for at olje og gass i dag fremdeles dekker nesten tre fjerdedeler av Storbritannias totale energibehov.
Slike ustabile rammevilkår gir mindre investeringslyst og negative ringvirkninger langt utover færre jobber og verdiskaping direkte i olje- og gassindustrien.
Den britiske fornybarsektoren vokser mye, men ikke nok til å kompensere, og det er risiko for kompetanseflukt og negative sosioøkonomiske ringvirkninger.
Vi har definitivt mer stabile vilkår her i Norge, takket være flere politiske partier som forstår nødvendigheten av dette.
Men: både gjennom budsjettforhandlingene, og skiftende politiske flertall på Stortinget, har det de siste årene blitt skapt betydelig usikkerhet. Vi har sett oppsiktsvekkende forslag som ikke bare offshorenæringen, men hele næringslivet har satt kaffen i halsen over.
Vi oppfordrer sterkt til, og håper nå, at disse tider er forbi.
Vi ser konsekvensene i Storbritannia med en politikerskapt arbeidsledighet. Jeg vil advare mot britiske tilstander, også i Norge.
Forutsigbarhet er avgjørende, ikke bare for olje og gass.
Skal olje- og gassindustrien være konkurransedyktige i et lengre tidsperspektiv må vi redusere klimagassutslippene. Klimautfordringen forsvinner ikke selv i urolige geopolitiske tider, men kan tvert imot forsterke urolighetene.
Så fremover må vi:
- kutte klimagassutslippene
- sikre at vi har nok kraft til folk og industri
- og ta vare på den unike offshorekompetansen vi har bygget opp gjennom tiår.
Og her vil havvindnæringen spille en avgjørende rolle.
Det er fremdeles de som spør om når vi skal komme i gang med havvindssatsingen i Norge. Til det vil jeg bare si: Vi er allerede i gang.
Sør i Nordsjøen bygges det som vil bli landets største kraftverk når det står ferdig. Det vil gi lavere strømpriser og nok kraft til å dekke hele Agders strømbehov.
På Utsira Nord skal det bygges flytende havvind, og konkurransen er i gang.
Og det mange kanskje ikke vet:
Mer enn 7.000 mennesker jobber i dag innenfor norsk havvindnæring. De bidrar til en omsetning/eksportverdi på over 60 milliarder kroner allerede.
Vi må våge å bygge fremtidens energikilder, selv om de ikke er lønnsomme fra dag en.
Vi gleder oss derfor til at regjeringen skal legge fram sin havvindstrategi i år. Den blir svært viktig.
Til slutt, men ikke minst:
Vi har et godt trepartssamarbeid bygget på tillit her i Norge. Det må vi verne om.
Vi setter stor pris på samarbeidet som vi har med fagforeningene, selv om vi ikke alltid er enige – spesielt nå på våren, så er samarbeidet vårt veldig godt. Det er helt avgjørende når vi snakker om sikkerhet, helse og miljø på norsk sokkel, i alle næringene vi representerer.
Vi som bransje skal jobbe for å forbedre og formidle hva vi gjør for sikkerheten på norsk sokkel, samt jobbe videre med sikring i en verden som har endret seg.
Når verden blir mer urolig, blir behovet for stabilitet tydelig. La meg derfor være helt klar:
Rammevilkår som skaper trygghet, skaper også arbeidsplasser, investeringer og innovasjon.
Neste kapittel på norsk sokkel er ikke en nedtrapping. Det er en mulighet med et stort potensial.
Og når vi inkluderer havvind og CO2-lagring, og etter hvert havbunnsmineraler, bygd på tiår med offshoreerfaring, så kan vi skape verdier, redusere utslipp og sikre kraften som Norge trenger.
I dag har vi et program spekket med spennende gjester. Jeg gleder meg til å høre ulike synspunkter og perspektiver fra scenen. Og så håper jeg dere får gode diskusjoner, også i pausene.
Da vil jeg gjerne få ønske statsminister Jonas Gahr Støre velkommen på scenen.
