Det første feltet
23. desember 1969 ringte Phillips inn en oppsummerende melding til Industridepartementets oljekontor der selskapet bekrefter funnet av Ekofisk. Dette ble vendepunktet. Etter mange tørre brønner og store skuffelser kom endelig gjennombruddet: Olje i blokk 2/4 i utvinningstillatelse nr. 018 i Nordsjøen. Produksjonen på feltet åpnet offisielt 9. juni 1971, og siden har det vært drift og produksjon på feltet til den dag i dag.
Flere titalls tusen mennesker, tilsvarende en norsk by, har jobbet, driftet og bygget 35 forskjellige installasjoner på feltet over mer enn 55 år. Gjennom hele driftsperioden er det blitt produsert olje og gass tilsvarende 6,5 milliarder fat olje. Verdiskapingen fra Ekofisk er på mer enn 3100 milliarder kroner. Halvparten av dette er betalt direkte til staten i form av skatter og avgifter siden 1971.
Siden funnet av Ekofisk har olje- og gassnæringen blitt Norges desidert største næring. Så stor at Norges nest største næring er leverandørindustrien for olje- og gassektoren. Ekofiskfunnet var ikke bare startskuddet for oljeeventyret på norsk sokkel, men også for tusentalls av bedrifter rundt om i landet som har vært tilknyttet norsk sokkel. På grunn av kloke valg har ikke bare olje- og gassressursene våre blitt omsatt til kroner og øre, men også lagt grunnlaget for folk, bedrifter og lokalsamfunn over hele landet.
Felt nummer 100 åpnes
Ørnfeltet ble funnet i 2019, og har sin offisielle åpning 19. oktober 2026. Det blir felt nummer 100 på norsk sokkel.
Feltet ligger helt nord i Norskehavet. Havdybden på feltet er rundt 380 meter, mens selve reservoaret ligger mer enn fire kilometer under havbunnen. Feltet gir et godt bilde på moderniseringen og effektiviseringen av norsk sokkel.
Teknologi, infrastruktur og offshorekompetanse har sørget for at vi kan utnytte en allerede moden sokkel til utvinning av mindre funn. Feltet benytter seg i stor grad av eksisterende infrastruktur og sørger for at vi får best mulig utnyttelse av allerede utbygde plattformer og rørledninger.
Hvordan ser fremtiden på norsk sokkel ut?
Siden starten av det norske oljeeventyret har utviklingen vært preget av lange perioder med store funn og feltutbygginger, i form av plattformer, produksjonsanlegg og omfattende infrastruktur. Aktiviteten har bidratt til utvikling av en verdensledende leverandørindustri og verft langs kysten, og ifølge Offshore Norges ringvirkningsanalyse så bidrar olje- og gassvirksomheten til over 200 000 arbeidsplasser over hele Norge.
Sokkelen går nå over i et nytt kapittel, preget av en dreining fra feltutbygginger til mindre funn, knyttet til eksisterende felt og infrastruktur. Hovedutfordringen fremover blir å å dempe et ventet produksjonsfall, for å blant annet kunne ivareta Europas energisikkerhet. Samtidig er det fremdeles store uoppdagede ressurser på norsk sokkel. Spesielt i Barentshavet, den minst utviklede delen av sokkelen, er potensialet stort.
Olje og gass vil forbli viktig for Europa både som energikilde og industriell innsatsfaktor, fram mot 2050. Selv i et scenario der EU og UK når sine klimamål, vil deres importbehov av olje og gass overstige Norges produksjonskapasitet de neste tiårene.
Norsk sokkel i fremtiden
For å opprettholde verdiskaping, industribygging, aktivitet og sysselsetting, og Norges posisjon som stabil energileverandør til Europa, må vi endre oss. Mer må gjøres raskere, bedre og enklere, samtidig som sikkerhet og beredskap for mennesker og natur opprettholdes. Samarbeid og partnerskap blir enda viktigere. Rammevilkårene må sikre opprettholdelse av leting, utvikling og produksjon. Forvaltningen av våre felles petroleumsressurser må tilpasses en ny tid.
Norsk olje og gass har vært den viktigste bidragsyteren til norsk velferd gjennom de siste femti årene. Fremover skal vi fortsette å bidra med store inntekter til fellesskapet og arbeidsplasser over hele landet. Samtidig er norsk olje og gass også helt avgjørende for europeisk energisikkerhet og Europas evne til å sikre strategisk autonomi og opprettholde egen industri. Norske energileveranser bidrar til å dempe presset på europeiske energipriser, samtidig som det muliggjør EUs ambisjon om å løsrive seg fra russisk gassavhengighet.
I tillegg til olje og gass er det et stort potensial for havvind, CO2-lagring og havbunnsmineraler på norsk sokkel, og utviklingen av disse næringene vil være avgjørende for å lykkes med klimamålene, energiomstillingen og å foredle og videreutvikle den uerstattelige offshorekompetansen vi har bygget opp siden oljeeventyrets start lille julaften 1969.
