Sammendrag
- Totalt bidro aktiviteten fra olje- og gassvirksomheten til 210 000 sysselsatte i 2024. Av disse var 26 600 sysselsatt direkte hos olje- og gasselskapene, mens innkjøpene til olje- og gasselskapene førte til en sysselsettingseffekt på rundt 155 000 personer i Norge. De ytterligere 30 000 sysselsatte er knyttet til leverandørenes eksport.
- Næringen sysselsetter over hele landet, men har sterkest betydning i kystkommuner i Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, og Finnmark. Rogaland har den høyeste sysselsettingseffekten, med over 65 000 sysselsatte. Deretter følger Vestland med 36 000 sysselsatte, mens sysselsettingseffektene i både Akershus og Oslo er på i underkant av 24 000 sysselsatte hver. Trøndelag har videre over 12 000 sysselsatte relatert til olje- og gassnæringen. Agder, Buskerud, Vestfold, Østfold og Innlandet har sysselsettingseffekter på mellom 6 000 og 10 000 sysselsatte.
- Norske leverandører til olje- og gassnæringen har over tid bygget opp en betydelig kompetanse innen offshoreutbygging og drift. Denne ekspertisen er sterkt etterspurt internasjonalt, og eksporten fra bransjen har økt.
- Næringen spiller en viktig rolle i finansieringen av den norske velferdsstaten, både gjennom inntekter til Oljefondet og skatteinntekter fra selskaper og ansatte. I 2024 ble 336 milliarder kroner tatt ut av Oljefondet, i følge Finansdepartementet. Dette utgjorde omtrent 18 prosent av statsbudsjettet i fjor.
- Aktiviteten fra olje- og gassnæringen legger grunnlag for skattbare lønninger fra omtrent 210 000 sysselsatte. Våre beregninger tilsier at aktiviteten knyttet til olje- og gassnæringen ga grunnlag for skatteinntekter på omtrent 60 milliarder kroner til staten og 22 milliarder til kommunene. Beregningene gir et detaljert bilde av hvordan inntektsskatten fordeler seg på norske kommuner, men eiendomsskatteinntektene fanges ikke fullt opp. Dette kan føre til at kommuner med store driftsorganisasjoner undervurderes når det gjelder skatteinntekter.
- Årets analyse skiller seg fra tidligere beregninger på tre viktige områder. For det første gir mer detaljerte innkjøps- og kontraktsdata mer presise resultater. For det andre har eksportveksten skapt nye arbeidsplasser og økt verdiskapingen i leverandørindustrien. For det tredje har strukturelle endringer i bransjen ført til økt spesialisering blant aktørene.
Til tross for metodiske forbedringer er det fortsatt knyttet noe usikkerhet til enkelte resultater, særlig når det gjelder skatteinntektene til kommunene. Likevel gir analysen et solid grunnlag for å forstå hvordan olje- og gassnæringen påvirker norsk økonomi, både nasjonalt og lokalt.
Den totale sysselsettingseffekten fra olje- og gassnæringen er på om lag 210 000 i 2024
Olje- og gassvirksomheten i 2024 bidro med om lag 210 000 sysselsatte. Av disse var 26 600 sysselsatt i selskapene som utvinner olje og gass fra norsk sokkel, heretter kalt olje- og gasselskapene. Tallet på antall ansatte i olje- og gasselskapene er hentet fra tabell 13470 i SSB som viser sysselsetting i ulike næringer og kommuner. Vi gjør samtidig oppmerksom på at om vi summerer antall ansatte som olje- og gasselskapene oppgir å ha i Norge i sine regnskaper, kommer vi frem til om lag 28 000 sysselsatte i 2024. Det er derfor mulig at sysselsettingseffekten oppgitt i figuren er en underestimering av sysselsettingen hos olje- og gasselskapene.
I 2024 kjøpte olje- og gasselskapene varer og tjenester for om lag 320 milliarder kroner fra norske leverandører. I dette prosjektet har Menon fått tilgang til data om olje- og gasselskapenes samlede enkeltkjøp foretatt i 2024. Det vil si at vi har benyttet eksakte kjøpsbeløp fra olje- og gasselskapene og hver enkelt norske leverandør. Detaljnivået gir mer presise beregninger av antall arbeidsplasser som kan spores tilbake til olje- og gasselskapenes kjøpsaktivitet. Vår analyse viser at de totale sysselsettingseffektene av innkjøpene var på om lag 155 000 sysselsatte i 2024.
Leverandørene har opparbeidet kompetanse og teknologi gjennom å levere til utbygging og drift på norsk sokkel. Denne kompetansen og teknologien bruker leverandørene til å levere varer og tjenester til leting, utvinning og drift også internasjonalt. Menons beregninger, som i stor grad bygger på SSBs statistikk, tilsier at eksporten summerer seg til om lag 140 milliarder kroner i 2024. Eksportaktiviteten beregnes til å gi grunnlag for nær 30 000 sysselsatte i Norge i 2024.
Menon og SSB beregnet totale sysselsettingseffekter til omtrent 205 000 sysselsatte for 2023. Vi finner nå nær tilsvarende effekt i form av sysselsetting i 2024. Til tross for økning i både investeringer, driftskostnader og eksport fra leverandørindustrien, er altså beregnede sysselsettingseffekter noenlunde stabilt. Bakgrunnen er at mye av årsaken til økning i drift- og investeringskostnader, samt eksportinntekter, er prisstiging. Deler av prisstigningen kan forklares av økt lønnsomhet i leverandørnæringen, særlig blant rederier.
Vi gjør oppmerksom på at vi i analysen ikke har tatt med konsumeffekter. Konsumeffekter er effekt av at ansatte bruker lønna si. Denne effekten øker som regel totale effekter med om lag 20 prosent.
Olje- og gassnæringen sysselsetter over hele landet
Kartet og tabellen viser kommunefordelte sysselsettingseffekter, der en mørkere farge tilsier sterkere sysselsettingseffekt. På hjemmesiden til beregningen er det mulig å få mer informasjon om effektene på kommunenivå.
Tabellen viser kommuner med høyest andel av sysselsettingen som kan spores til olje- og gassvirksomhet. Som det går frem av figuren, har olje- og gassvirksomheten sterkest betydning i kystkommuner i Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, og Finnmark.
På nettsiden til beregningen viser vi sysselsetting i ulike kategorier:
-
- Direkte sysselsetting i olje- og gasselskapene: dette er ansatte som arbeider i olje- og gasselskapene. Antallet fordelt på kommunen de bor i er oppgitt av SSB. Det er stor grad av sikkerhet om dette tallet.
- Sysselsetting hos leverandørene: dette er sysselsetting som oppstår i selskapene som leverte direkte til olje- og gasselskapene i 2024. Fordi vi har data om hver enkelt innkjøp og data om hver enkelt leverandørbedrift, kan vi anslå effekten med stor grad av sikkerhet.
- Sysselsetting lenger ned i verdikjeden: dette er effekter som er beregnet med utgangspunkt i næringslivet i hver enkelt norske kommune. Det er større grad av usikkerhet om disse effektene. Ikke usikkerhet om at de eksisterer, men hvor stor effekten er i hver enkelt kommune. Vi har derfor oppgitt effekten i intervaller.
Sysselsetting fordelt på fylker
Figur 3 viser totale sysselsettingseffekter per fylke relatert til olje- og gassnæringen. Rogaland har den høyeste sysselsettingseffekten, med over 65 000 sysselsatte. Deretter følger Vestland med 36 000 sysselsatte, mens sysselsettingseffektene i både Akershus og Oslo er på i underkant av 24 000 sysselsatte hver. Trøndelag har videre over 12 000 sysselsatte relatert til olje- og gassnæringen. Agder, Buskerud, Vestfold, Østfold og Innlandet har videre sysselsettingseffekter på mellom 6000 og 10 000 sysselsatte.
I figur 4 viser vi andelen av sysselsetting i fylkene som dekkes av olje- og gassrelatert sysselsetting. Vi ser da at olje- og gassaktiviteten har størst relativ betydning i Rogaland, Buskerud og Vestland. Samtidig ser vi at Finnmark her «rykker opp» sammenlignet med figur 4 hvor vi viser total sysselsetting. Det samme gjelder for Telemark. På motsatt side ser vi at Oslo har relativt sett mange sysselsatte, men at betydningen av olje- og gassrelatert sysselsetting for total sysselsetting er mer mindre.
Olje- og gassnæringen legger grunnlag for betydelig velferd
Norge har bygget opp Oljefondet med en markedsverdi på om lag 20 000 milliarder kroner gjennom en langsiktig forvaltning av statlige inntekter fra olje- og gassnæringen. Dersom norske politikere fortsetter å etterleve handlingsregelen og benytte deler av den årlige forventede avkastning fra fondet, vil olje- og gassinntektene fortsatt komme nåværende og fremtidige generasjoner til gode.
I 2024 la de olje- og gassrelaterte inntektene grunnlag for betydelig velferd. Finansdepartementets seneste anslag tilsier at 336 milliarder kroner ble tatt ut fra fondet i 2024. Til sammenligning utgjorde statsbudsjettets totale utgifter 1 893 milliarder kroner. 18 prosent av statsbudsjettets utgifter ble i 2024 dekket gjennom uttak fra Oljefondet.
Staten har andre inntekter utover skatter og avgifter som betales av olje- og gasselskapene og de uttak vi gjør fra Oljefondet. Innkjøp tilknyttet olje- og gassnæringen gir grunnlag for aktivitet i mange ledd bakover i verdikjeden. Overskuddet fra denne aktiviteten skattlegges, og gir inntekter til staten. Aktiviteten legger også grunnlag for om lag 210 000 sysselsatte med skattbare lønninger. Inntektsskatt overføres til staten, kommunene og fylkene. Våre beregninger tilsier at aktivitet tilknyttet olje- og gassvirksomhet gir grunnlag for skatteinntekter på om lag 60 milliarder kroner til staten og rundt 15 milliarder kroner til kommunene.
Basert på omfanget av skatt og statlige overføringer til kommunene kan vi videre beregne hvor stor andel av de enkelte kommunale driftsbudsjettene som kan tilskrives olje- og gassrelaterte inntekter. Analysen viser at olje- og gassrelaterte inntekter er relativt sett viktigere for mindre heller enn større kommuner, da statlige overføringer utgjør en større andel av deres driftsbudsjett. I figuren på siden viser vi overføringer fra staten til kommunene som kan forklares med olje- og gassrelaterte inntekter til staten.