Olea Synnøve Hofshagen er driftsingeniør i Equinor. Hennes første møte med flytende havvind gjorde et kraftig inntrykk:
– Første gang jeg var offshore og fikk se turbinene ble jeg overrasket over hvor store de faktisk er. Å stå der ute, og se opp mot de enorme bladene som roterer, gir virkelig perspektiv på størrelsen, sier Olea.
Turbinene som flyter ute i Nordsjøen har et helt enormt vingespenn – 167 meter – en størrelse som tilsvarer omtrent én og en halv fotballbane. Og når vi først er inne på sammenligninger: Strømmen Hywind Tampen leverer til plattformene reduserer karbonutslippet med 200 000 tonn CO2. årlig. Det tilsvarer utslippet til 100 000 personbiler.
Si hva du vil, men vingespennet på turbinene ute i Nordsjøen er alt annet enn små. Foto: Equinor.
Ingeniør eller meteorolog?
Hofshagen er enten å finne i Equinors kontorer på Sandsli i Bergen eller langt ute på havet. Jobbhverdagen sjongleres med andre ord fra teknisk oppfølging og vedlikeholdsplanlegging på land til koordinering og samarbeid med teknikere offshore.
– Vi blir nesten hobbymeteorologer, fordi vær og vind bestemmer så mye for både produksjon og vedlikeholdsarbeid. Når vinden er sterk, produserer vi mye energi, men da kan vedlikeholdet bli utfordrende. Er det flatt hav og sol, går alt som planlagt med vedlikeholdet. Da er det en glede å være ute, sier hun.
Vind omsatt til energi kan i sin pureste form virke simpelt. Men flytende havvind er komplisert, og derfor spiller forskning og teknologi en svært viktig rolle i et prosjekt som Hywind Tampen.
Blant annet samarbeider Hofshagen og hennes team tett med Equinors avdeling for teknologi, digitalisering og innovasjon. De følger blant annet med på vindparkens mulige påvirkning på marint liv og fugleliv – og sørger for at vindparken har minst mulig påvirkning på miljøet. Ved hjelp av kameraovervåking og kunstig intelligens kartlegger de fuglelivet i området, og driver observasjon av fisk og marine pattedyr.
Hywind Tampen har vært i drift i over tre år. Læringen så langt er substansiell. For eksempel blir bunnstrukturene nå produsert i betong, ikke stål, og det har vært viktig for å få ned kostnadene og for å skape nye muligheter for den norske leverandørindustrien.
Fra en av de elleve vindturbinene som i dag forsyner plattformene Snorre og Gullfaks med kraft. Foto: Equinor.
– Vi bygger videre på erfaringer fra tidligere prosjekter, som Hywind Demo utenfor Karmøy, og Hywind Scotland – der fem vindturbiner forsyner fiskerbyen Peterhead med fornybar energi. Erfaringsoverføringen er sentral for videre utvikling av flytende havvind, ikke bare i Norge, men globalt, sier hun.
Det mest inspirerende med jobben, ifølge Hofshagen, er samspillet mellom kollegaer fra både olje- og gassbransjen og fornybarsektoren.
– Vi har skapt et sterkt samhold og samarbeider tett for å løse utfordringer raskt og effektivt, sier hun.
Oljeeventyret krevde modige politikere i sin tid
Selv om flytende havvind representerer banebrytende teknologi, er Hofshagen åpen om at havvindsbransjen har utfordringer.
– Per i dag er flytende havvind avhengig av støtte, primært fordi verdikjeden ennå ikke er utviklet, men erfaringene vi får fra Hywind Tampen gjør at vi kan redusere kostnader og forbedre framtidige prosjekter.
Det ble gjort modige, og til dels kontroversielle, valg også på 70-tallet da Norge vedtok seg frem til å bli en oljenasjon. Forskjellen fra da til nå er at debatten i stor grad er flyttet til sosiale medier, hvor alle har anledning til å delta. Det er bra, men det betyr også at det sirkulerer en rekke påstander om havvind som ifølge Hofshagen ikke stemmer.
På spørsmål om hva som er det rareste hun har sett om havvind i sosiale medier må hun tenke seg litt om, før svaret kommer:
– Det er kanskje påstander om at havvind ikke virker. Mange mener at det ikke er mulig. Men det er jo beviselig feil, og Hywind Tampen er et godt eksempel på akkurat det. Bare på de tre årene vindparken har vært i drift har vi hatt en strålende utvikling, både på kostnadsbesparende tiltak og nyttig erfaring fra leverandørindustrien til fremtidige prosjekter, sier hun.
Arbeidsdagene til Hofshagen er både på Sandsli i Bergen og offshore. Her fra en typisk kontordag. Foto: Equinor.
Norge har på mange måter skutt gullfuglen. Vi har enorme naturressurser som olje, gass, vannkraft og fisk. Det har vi foredlet og skapt verdier av i en årrekke. Når det viser seg at norske havområder også har vindressurser i verdensklasse, er vi godt posisjonert for fremtidens energiproduksjon.
Men hun er også helt tydelig på at havvind ikke er den eneste løsningen på fremtidens energibehov i Norge og i Europa.
– Satsing på havvind betyr ikke at vi skal stenge oljeplattformene i morgen. På ingen måte. Men Norge trenger en energimiks for fremtiden, og der mener jeg havvind både kan og bør spille en helt naturlig rolle, sier Hofshagen.