Hopp til innhold

Det kan se ut som du har skrudd av JavaScript i nettleseren din. Vi har prøvd å tilpasse siden for bruk uten JavaScript, men det vil dessverre resultere i noe redusert funksjonalitet

Nullutslippsmålet

Nullutslippsmålet er høyt prioritert i næringen. Dette omfatter både utskiftning av miljøfarlige kjemikalier og tiltak for å redusere utslipp til sjø. 

Nullutslippsmålet for olje- og miljøfarlige stoffer til sjø fra petroleumsvirksomheten ble etablert i St.meld nr 58 (1996-1997) og har senere blitt utdypet og operasjonalisert i flere stortingsmeldinger. Målet omfatter utslipp av olje og naturlig forekommende stoffer i produsert vann, inkludert radioaktive stoffer, samt tilsatte kjemikalier som kan føre til miljøskade. Det har hele tiden vært klart at en bokstavelig tolkning av målet for alle typer utslipp ikke nødvendigvis er miljømessig optimalt. Minimering av utslippene kan også være tilstrekkelig.

Forurensningslovens paragraf nr. 1 sier at Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Forurensninger skal ikke skade naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Mangeårig jurist i Miljødirektoratet sier i sin tolkning av § 1 at "Det er ikke noe mål i seg selv å ha et forurensningsfritt samfunn". Målet er at naturgrunnlaget ikke skal trues.

 Det er tre kilder til utslipp av miljøfarlige stoffer:

- miljøfarlige kjemikalier som tilsettes i prosesser som boring og brønn

- miljøfarlige stoffer som er forurensninger i kjemikalier

- naturlig forekommende miljøfarlige stoffer i produsert vann

Tilnærming og tiltak for å nå nullutslipp for de tre gruppene vil være forskjellige. Nullutslippsarbeidet startet som et samarbeid mellom industrien og myndighetene i 1998. Det har medført mer enn 95 prosent reduksjon av de mest miljøfarlige kjemikaliene. Arbeidet er forankret i en risikobasert tilnærming, hvor tiltak prioriteres der det er mest miljøeffektivt og samtidig gir en fornuftig balanse mellom kost og nytte. I hovedsak har dette blitt gjennomført ved å gjennomføre ingen utslipp eller minimering av utslipp av de ulike kategoriene. Her har substitusjonsplikten vært et viktig verktøy. Operatørene oppfordrer og pålegger leverandørene av kjemikalier til å utvikle produkter med et mindre miljøavtrykk, det vil si å bli kategorisert i en bedre miljø(farge)klasse hos Miljødirektoratet.