Hopp til innhold

Det kan se ut som du har skrudd av JavaScript i nettleseren din. Vi har prøvd å tilpasse siden for bruk uten JavaScript, men det vil dessverre resultere i noe redusert funksjonalitet

Nyhetsbilde
Foto: Mats Bakken

Budsjettenigheten: En betydelig kostnadsøkning

Etter to uker med forhandling har Ap, Sp og SV kommet til enighet om et statsbudsjett for 2022.

CO2-avgiften økes med 28 prosent. Det tilsvarer en økning fra 632 til 703 kroner per tonn sammenlignet med regjeringen Solbergs budsjett dersom en legger til grunn at økningen på 28 prosent inkluderer Solberg-regjeringens foreslåtte økning på 15 prosent.

– Vi registrerer den økte CO2-avgiften. Dette er en betydelig kostnadsøkning. Petroleumsnæringen i Norge er allerede blant de næringene som betaler høyest samlet CO2-pris globalt gjennom CO2-avgift og kvotepris. Når det nå legges opp til en vesentlig økning i CO2-avgiften, er det viktig at de økte inntektene for staten kan gå til målrettede investeringer i hydrogen, CO2-fangst og -lagring og havvind. Dette kan for eksempel gjøres gjennom et CO2-tiltaksfond som kan bidra til å redusere utslipp på tvers av flere sektorer og støtte utviklingen og implementering av nye null- og lavutslippsteknologier som CO2-fangst og -lagring, hydrogen og havvind, sier adm. dir. i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim.

I budsjettavtalen blir det slått fast at det ikke blir noen 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel i 2022. Det er ikke presisert om dette skal bety slutten for nummererte konsesjonsrunder.

– Vi er bekymret for at 26. runde blir utsatt. Det er viktig at det blir gjort tilgjengelig attraktivt areal for å sikre arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet, for vi er avhengig av det for å finansiere og bidra til den grønne omstillingen. Produksjonen på norsk sokkel vil reduseres mye framover, derfor er det behov for å lete etter olje og gass for å hindre en for bratt nedgang, avslutter Blindheim.