Ifølge IPCC har verden allerede funnet mer olje og gass enn hva vi kan forbruke innenfor et karbonbudsjett som begrenser temperaturøkning til 1,5 grader. Samtidig viser IPCC at selv i 2050 vil det fortsatt være behov for en betydelig andel både olje og gass. Det må derfor være den oljen og gassen som kan leveres med lavest utslipp og til lavest pris som vil og bør forbrukes. Her er norske ressurser i en særstilling.
Det er derfor fornuftig at vi fortsetter å lete og utvikle norske olje og gassressurser. Rystad Energy slår fast at den norske naturgassen er i en særstilling når det gjelder lave produksjonsutslipp. Den norske naturgassen som leveres i rør til Europa har 10 ganger lavere utslipp enn for eksempel den amerikanske naturgassen som kommer til Europa på båt. Det har åpenbart betydning når vi skal nå klimamålene. En av årsakene til at den norske gassen kan produseres med så lave utslipp er bl.a. fordi vi har elektrifisert flere felter på norsk sokkel.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har konkludert med at regjeringen kan ha godkjent utbyggingsplaner for olje og gass som er i strid med grunnloven fordi det ikke kan dokumenteres at prosjektene er forenelig med å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
Konsekvensen av dette er et ensidig fokus på å redusere tilgangen på olje og gass, som selv det Internasjonale Energibyrået (IEA) advarte mot nettopp det da de la frem sitt netto null scenario. De legger opp til at det ikke investeres i nye olje- og gassfelt, men er klar på at dette kommer som en konsekvens av en hel rekke andre tiltak på etterspørselssiden og anbefaler ikke å strupe tilbudet slik NIM nå legger opp til. Det vil i tillegg være svært skadelig i en situasjon hvor Europa nå har stort behov for å erstatte kull, olje og gass fra Russland.
Forslaget fra regjeringen om at selskapene må stressteste nye utbyggingsprosjekter mot finansiell klimarisiko er derimot klokt. Olje- og gassnæringen gjør allerede grundige klimarisikoberegninger. Selskapene vurderer markedsmessig risiko knyttet til økende karbonpriser og lavere etterspørsel som vil føre til lavere priser på olje og gass for de enkelte prosjektene i forbindelse med investeringsbeslutninger.
Et gjennomgående trekk ved investeringer i olje og gass er at feltene har kort nedbetalingstid fra investeringsbeslutning til feltet er nedbetalt. Kort nedbetalingstid innebærer at usikkerhet om framtidig etterspørsel lengre fram i tid som følge av klimatiltak vil ha liten betydning for om feltene er lønnsomme å bygge ut nå.
Åpenhet rundt fremtidig finansiell klimarisiko er viktig, og alle sektorer må redusere egne utslipp. Utslippstoppen i den norske olje- og gassbransjen er allerede passert og i 2030 skal utslippene være halvert. Bransjen jobber også med løsninger som vil bidra til å redusere utslippene fra sluttbruken av olje og gass. I lys av energikrisen i Europa tror vi det er klokt at Norge fortsetter å være en pålitelig og mangfoldig energileverandør.
