Regjeringen skal i løpet av 2024 legge fram en stortingsmelding om naturmangfold og en stortingsmelding om klima for perioden fram mot 2035, på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050. I tillegg til skriftlig innspill presenterte Offshore Norge hovedpunktene for Klima- og miljøministeren 11. januar.
Les også årets statusrapport for Konkrafts klimastrategi mot 2030 og 2050
Offshore Norge støtter at klima og natur må være en ramme rundt all politikk dersom vi skal nå både klima- og naturmålene. Da er det viktig at det også gjenspeiles i virkemiddelapparatet slik at virkemidlene er innrettet for å kunne gjøre nødvendige tiltak, og at de er kraftfulle nok.
Klimautvalget 2050 anbefaler letestopp og at det utarbeides en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet. Olje- og gassnæringen har allerede en strategi med klimamål som er i tråd med at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Vi mener derfor det heller må lages en plan for å utvikle nye næringer som havvind, CCS og hydrogen knyttet til norsk sokkel.
Klimautvalget 2050 sin rapport er grundig, men mandatet burde inkludert vurderinger av den sikkerhets- og geopolitiske situasjonen. Klima- og energipolitikk er også sikkerhets- og geopolitikk. Dette ble forsterket av krigen i Ukraina og bortfallet av russisk gass til Europa. Det har gjort norske energileveranser enda viktigere.
Olje- og gassnæringen har allerede en strategi med klimamål som er i tråd med at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.
For å nå bransjens klimamål i 2050 er elektrifisering med kraft fra land det viktigste tiltaket. Det anbefaler Klimautvalget som hovedregel å unngå. Bransjen står for en fjerdedel av de norske utslippene. Å redusere utslippene fra olje og gass er derfor avgjørende for å nå også de norske klimamål i 2030. Det er allerede gitt godkjenning til å realisere 2/3 av elektrifiseringsprosjektene for å nå 2030-målet. For å nå klimamålene i 2030 og 2050 må flere elektrifiseringsprosjekter gjennomføres. Når det står i statsbudsjettet at utslippene vil halveres på midten av 2030-tallet ved hjelp av godkjente elektrifiseringsprosjekter og nedstenging av felt, så medfører ikke det riktighet. Får bransjen elektrifisert de siste prosjektene så legger vi grunnlaget for at utslippene kuttes videre ned mot 70 prosent i 2040.
Knapphet på kraft er en utfordring, og vi må jobbe sammen for å sikre mer kraft til eksisterende og ny industri. Olje- og gassindustrien vil bidra med å utvikle energi til havs. For å få produsert mer strøm raskere trengs raskere åpningsprosesser for havvind i områder med lite potensial for konflikt, både med fiskeri, andre næringer og naturverdier.
Vi tror det er mulig å både redusere utslipp og bygge ut ny kraftproduksjon på en bærekraftig måte som ivaretar miljøet. Bransjen har i flere år bidratt til å få fram og bruke kunnskap om miljøverdier for å redusere potensielle miljøskadelige effekter av aktivitet fra virksomheten på norsk sokkel. Inkludert omfattende kartlegging av miljøverdier i havet, miljøovervåking av havbunnen og vannsøylen. Vi bidrar til kunnskap om kartlegging av sjøfugl og gyteaktivitet, og kartlegging av effektene av havvind på fisk og fugl som vi bruker i den videre utviklingen av næringene. Og mange av våre medlemmer har allerede satt ambisiøse mål for biodiversitet og naturmangfold, ved at de skal være netto naturpositive.
Les Offshore Norges klima- og miljørapport for 2023
Vi har tro på at vi skal få til et konstruktivt samarbeid med myndighetene og partene i arbeidslivet slik at vi sammen kan løse klima- og energiutfordringen. Men skal vi nå målene som er satt for 2050, trenger vi å ta de riktige beslutningene nå.
